22. DESEMBER

Godmorgen!

Visst er det interessant å høre hvor folk kommer fra. Men er det ikke enn mer spennende å høre hvor de er på vei? Vi er jo veldig opptatt av å plasserer folk i riktig geografi. Dialekter, hjemmehørighet, bakgrunn og barndom er interessante greier. Og vel med det. De former jo enn som menneske, gir en preferanser, skaper identitet. Men drømmene, reisene, og lengselen etter andre steder skaper også hvem du er.

Dagens skribent er en søring fra Haugesund. Jeg møtte henne på Træna når hun jobbet her som lærer. Jeg hadde alltid vanskelig å huske hvor hun vær fra, men det vær helt klart hvor hun vær på vei: til Svalbard.

Vi reiser mot sivilisasjon på toppen av kloden og puster inn den frie luft. Her blir vi guidet av Kine Hokholt Bjelland, som ikke bryr seg om hvor vi er fra, men derimot hvor vi og verden er på vei.

Varsågoda, luke 22 direkte fra Spitsbergen:

Drømmen om Nord og det Arktiske friluftsliv på Svalbard

Det er ikke mange år siden jeg beveget meg nord for Trondheim for første gang, og jeg tror det er ganske mange av oss ”søringa” som aldri har satt sine ben nord for polarsirkelen. Kan godt hende det gjelder motsatt vei også fra nord til sør, men det er en annen historie. Siden første gang jeg kjørte gjennom porten til Nord-Norge, denne deilige buen over E6 nær Majavatn, har kjærligheten til Nord bare vokst seg større og større.

Jeg har alltid følt en dragning mot Nord, men det var ikke før jeg flyttet til Træna at jeg følte at her hører jeg til. Drømmen om et liv i Nord var født. Året etter flyttet jeg til Alta, og da erklærte jeg overfor meg selv (+ venner og familie) at jeg aldri skulle flytte sør for polarsirkelen igjen. Dette har ført til at jeg nå bor så langt nord som det er mulig å komme, hvertfall hvis en skal bo i nærheten av sivilisasjon.

Hva er det så med Nord, som er så spesielt? Dette streifer ofte tankene, og det er ikke bare ett svar på det. For det første er det menneskene. Det er noe ekstra varmt og imøtekommende med de som en treffer her. Resurssterke, kreative, hardtarbeidende, lojale, engasjerte, åpne, nysgjerrige, og ikke minst – de VIL og de brenner for plassen sin! Man finner slike mennesker overalt, men på små plasser blir det ekstra synlig. Og små plasser er det mange av i Nord. Noe som fører til neste stikkord, nemlig samhold. Kombinasjon av små plasser, mye vær og til tider dårlig kollektivtransport fører mennesker sammen på en annen måte enn i store byer. Så er det dette med kontrastene, og de er det mange av. Enten så er det fullt av lys, eller dypeste mørket. Men selv i mørket finner man det vakreste lys; Nordlyset. Så har du de deilige periodene på våren og høsten hvor lyset og mørket slåss om oppmerksomheten og skaper fantastiske fargeeksplosjoner på himmelen. Fascinasjonen bunner også kanskje i geografien, og som Rolf Jacobsen skriver i diktet Nord: ”Det er langt dette landet. Det meste er nord”. Sist, men ikke minst, er det en fantastisk natur der. Å stirre utover havet, vidda, fjellet, skogen eller breen burde være livspensum for ethvert menneske. De fleste problemer kan bli løst ved å ta en tur ut i naturen, og jeg vil påsta at man kan bli tilnærmet forelsket i et sted.

Du vet det når du er der. Stedet som er ”ditt”. Stedet man føler seg hjemme selv om det er første gang du er der. Langt mot nord, langt uti havet, ligger øya som har blitt mitt livs aller største kjærlighet; Svalbard. Paradisøya. Den har en sterk tiltrekningskraft denne norske øygruppa i Nordishavet, og det gjelder ikke bare for meg. Helt siden de nederlandske hvalfangerene på 1600-tallet frem til eventyrere på 2000-tallet har det vært noe med dette hvitkledde stedet som lokker,og får mange til å ha et besøk hit på sin ”bucket-list”. Det er ikke uten grunn at det er et eget begrep på dette, å bli bitt av ”polarbasillen”. ”…rammer tilsynelatende vilkårlig og skaper en vanedannende trang til nye polare opplevelser”. Med en gang man drar derifra, lengter en tilbake.

For meg har kjærligheten til Svalbard mye med friluftsliv å gjøre – det arktiske friluftsliv. Ordet friluftsliv knyttes ofte til det å oppholde seg eller drive med fysisk aktivitet i naturen, men ordet inneholder så mye mer enn det. I høst ble jeg student på Arktisk Natur Guide studiet ved UNIS i Longyearbyen, og diskusjonene har vært mange denne høsten om hva ”friluftsliv” er. Særlig siden det er 10 ulike nasjoner i klassen, og det finnes egentlig ingen god oversettelse av ordet til engelsk. ”Outdoor life” er begrepet som blir brukt, men det rommer ikke det samme. Praktiske ferdigheter er en nødvendighet og en del av friluftslivet, særlig på Svalbard, hvor naturen og været er utfordrende, unikt og potensielt farlig. Det er nødvendig å kunne håndtere våpen, det er nødvendig å kunne breredning, førstehjelp, kuldehåndtering og navigasjon. Men i verdens største og kaldeste klasserom, er det også nødvendig å reflektere. Friluftsliv er også en måte å tenke på og forholde seg til verden, det handler om å berøre og bli berørt av fri natur. Å studere til å bli en arktisk guide krever at man tenker igjennom hvilke verdier man ønsker å formidle videre til potensielle gjester man skal ta med seg. Og i en tid hvor menneskeskapte klimaendringer er i fokus og en turistindustri som nærmest har eksplodert, har guider en unik mulighet til å påvirke næringen i en bærekraftig retning. Et av hovedmålsettingene til studiet er at studentene etter endt utdanning, skal som guide kunne sette en opplevelse inn i en større sammenheng for gjestene, og særlig i forhold til den sårbare naturen i nordområdene, og slik være med på å skape flere venner av naturen. Med en verden i endring er det kanskje det vi trenger aller mest; venner av naturen.

Jeg avslutter med den norske fjellklatreren Carl Wilhelm Rubenson’s ord fra 1914:

I ethvert normalt menneske er der en dyp trang til at føle samhørigheten med naturen, overbevise sig om, at hans sind eier røtter, som endnu ikke har tapt sit tak i jorden. Det er denne trang som driver os byfolk ut til havet, ind i skogene, op paa fjeldet.

Så bruk juleferien til akkurat det, fri-lufts-liv – kom deg ut til havet, inn i skogen og opp på fjellet. Besøk en av de aller beste vennene du kanskje har; naturen.

God jul!

Som et lite innblikk i det arktiske friluftsliv legger jeg ved en video laget av medstudent Floortje Zonneveld, som viser vår lange vandretur i høst som var full av undring, beundring, refleksjon og diskusjon.

https://www.youtube.com/watch?v=w4y1a3q0Znc

En kommentar om “22. DESEMBER

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s