19. DESEMBER

Godmorgen!

Hvordan ble det slik at du endte opp hvor du nå er? Har du tenkt på alle de valgene, små og store, du tatt på veien som ført deg dit? Jeg får ofte spørsmålet; hvordan kommer det seg at du havnet i Træna?

Jeg pleier å svarer noe om at det er en rekke tilfeldigheter som liksom «førte meg hit». Det høres på en måte litt passiv ut. Som at vinden blåste en lett liten trekkfugl i en retning, og så damp den ned et sted når været slo om og ble stille. Så «havnet» jeg her. Så er det jo ikke riktig. Isteden er det en rekke små og store valg som hele tiden gjøres. Beslutninger truffes, selv om de er bittesmå og kan virke meningsløse, så før dem en fremad. Og før eller sener treffer du et avgjørende valg. Bosted er et slikt valg.

Bor du på den plass som du elsker å våkne opp på hver dag? Jeg er nysgjerrig på hvor stor andel av befolkningen som elsker å våkne der de bor. Og hvor mange som heller hadde våknet opp et annet sted. Som regner dagene til ferien sin, som drømmer seg bort til andre steder. Til reiser, hotellrom, til hytta si, eller til husene i magasinene, de med perfekt lys og uklanderlig utsikt.

Jeg mener jeg selv tilhører kategorien som våkner med entusiasme og glede over den utsikt, det sted jeg har foran øynene. Jeg har valgt å bo her. Og det tenker jeg aktivt på. Kanskje fordi jeg så ofte får spørsmålet.

Men innfødte lokale gjør også aktive valg. En av mine tidlige kollegaer fra Træna sa alltid, «selv om jeg kommer herfra så velger jeg å bo her, presis som de som flytter hit. Det er et valg som gjøres hver dag». Jeg syntes det er fint å peke på, at alle gjør små og store valg i hverdagen. Hele tiden.

Dagens skribent har valgt Nesna. Det ser ut å være en god besluttning. Her kommer luke 19 fra Halvor Hilmersen, som valgte å bo i byen på landet istedenfor på landet i byen:

Velg Nesna

Jeg kom til Nesna i 1996 tidlig i januar. Det var kaldt ute, og morgen etter vi hadde kjørt Mosjøenveien med to stuptrøtte barn og glatte veier, så skulle vi ta vårt nye hjemsted i øyesyn. Vi var sjokkert over hvor lite det var, hvor kompakt og flatt. «Dette er jo en slags hytteby» sa jeg, og bestemte meg umiddelbart for at jeg skulle returnere til Trondheim eller Østlandet etter ett år.

20 år senere bor jeg fortsatt her, og med større entusiasme enn noen gang. Vel er det smått, men det er likevel uendelig stort. Alt handler om å se, prøve, engasjere seg og la seg fange av «stedets ånd». Først om fremst fikk jeg fra august 1996 en fantastisk jobb som lærer på den videregående skolen på Nesna, KVN. Her traff jeg flotte elever og flotte kollegaer. De var i samme situasjon som meg, noen Nesnaværinger, men mange innflyttere. De hadde hus som de pussa opp, barn i samme alder som mine, de hadde godt humør og var dyktige fagfolk. Vi hadde spennende diskusjoner og løfta i flokk når det var nødvendig. Følelsen av tilhørighet ble sterk.

Friluftsliv: Ronny Mathisen sykler på Nesnakjølen en varm augustkveld.

Kult med kultur

Det levende kulturlivet var også spennende. Vel hadde jeg gått på konserter og arrangementer i Trondheim, men ikke som på lille Nesna. Her gikk jeg på nesten alt og det var ofte. Studentlivet på slutten av 90-tallet og begynnelsen av årtusenet var rikt og det ble drevet godt på arrangørfronten. Vi fikk oppleve fantastiske konserter, jeg koste meg med lokale fotballkamper på stadion, det var spennende teater med Riksteateret, Nordland teater og Figurteateret i Stamsund. Det var kunstutstillinger og de var godt besøkt. Det er fortsatt et levende og pulserende kulturliv, med stadig nye ildsjeler som en kan la seg imponere over. Jeg gleder meg over festivalen Sjyen. Jeg gleder meg over det lokale idrettstilbudet som jeg er en del av og bruker, og jeg gleder meg over entusiasmen og pågangsmotet i de mange arrangementene. Aldri hadde jeg trodd det i 1996.

Barneparadis

– Gutten min elsker Nesna, sa en innflytta Oslodame til meg en gang i 1998 når vi møttes i barnehagen. – Han kan sykle hvor han vil, og det er ikke farlig. Hun hadde opplevd å ha barn i byen som litt krevende, og fikk en helt ny frihet. Ut av bygården, inn i eneboligen. Hun opplevde at det var 200 meter fra arbeidsplassen via butikken til barnehagen og hjem. Det var mange nok jevnaldrende og det sosiale livet var rikere for familien. Gutten er nå 25 år og student på Nord Universitet Nesna, og moren er ordfører i Nesna kommune.

Ordfører: Hanne Davidsen kom til Nesna 1996 som ansatt ved Høgskolen i Nesna. Nå er hun ordfører. Her ved åpningen av den første Sjyenfestivalen i 2016 sammen med Weronika Hartleb.

Se mot Nord

Med kvinneoverskudd og ung befolkning er Nesna spesiell. Få små plasser i Nord-Norge har slike demografiske trekk. Det skyldes uten tvil høgskolen, nå Nord Universitet Nesna. Her finnes de spennende statlige arbeidsplassene, her finnes kompetansen og her finnes de menneskene med lang utdanning som har valgt å bli. Vi ler ofte når vi er på konsert og det står to tusen studiepoeng på scenen. Vi har hatt en fotballtrener i 5 divisjon med den høyeste trenerutdanningen en kan få i Norge, Magne har trent laget, men også oss som er trenere for barn og ungdom. Jeg liker spesielt godt å se teater. Vi har lokalteater med høy klasse fordi vi har hatt praktisk- estetiske fag på Nord Universitet, og det er en teaterinstruktør i bygda. Kristin Jørgensen er en sterk motor i alt fra rockeskole til TeaterZahl.

 Teater: Kristin Jørgensen er en av mange ildsjeler på Nesna, hun tatt initiativ til både Nesna rockeforening, sommerrock og ikke minst TeaterZahl, lokalteateret på Nesna.

Teater: Kristin Jørgensen er en av mange ildsjeler på Nesna, hun tatt initiativ til både Nesna rockeforening, sommerrock og ikke minst TeaterZahl, lokalteateret på Nesna.

Kortreist

Sjøl har jeg tatt videreutdanning ved Nord både innen pedagogikk og friluftsliv, og det å få ny inspirasjon og kunnskap er en glede og et privilegium. Jeg prøvde å ta det i Trondheim, men det var ikke tilrettelagt for sånne som meg, som bodde litt unna og med familie og barn. På Nord Nesna kan du ta lange utdanninger som lærer og barnehagelærer, men også kortere utdanninger som Flerkulturell forståelse og Friluftsliv. Å ta noen studiepoeng på Nord Universitet Nesna kan være årets grønne julegave til deg sjøl, det er kortreist og miljøvennlig og fryktelig trivelig!

HiNe: Campus: Hovedbygningen ved Nord Universitet, Nesna ble ferdigstilt i 1922 og det har blitt utdannet studenter på Nesna i 100 år.

Campus: Hovedbygningen ved Nord Universitet, Nesna ble ferdigstilt i 1922 og det har blitt utdannet studenter på Nesna i 100 år.

Byen på landet

Rosinen i pølsa er at i verdens minste universitetsbygd har du veldig mange kvaliteter i et lita pakke. Du har høyere utdanning, videregående skole, et dynamisk næringsliv, fantastiske friluftslivsmuligheter, spennende kulturliv og gode oppvekstsvilkår og bomiljø. Du bor i spennende region med alt fra tøffe fiskevær ytterst på kysten til isbreene og høyfjellene i innlandet.  Men du må ville det sjøl og du må ville det nok. Vi utvikles av folk som bidrar, og her kan du bidra. Så vi pleier med skjemt å si til venner som bor utafor byene og som pendler til arbeid i kø og flokk: Hvorfor bo på landet i byen når du kan bo i byen på landet!

God jul og godt nytt år fra oss på Nesna!

Halvor Hilmersen,

Samfunns og næringsutvikler

Artikkelforfatter: Som deltidsstudent ved Friluftsliv er innlandsfiske en del av pensum. Studiet er en gave til friluftsinteresserte og en spennende mulighet på Nesna.

Bonus! Se lærerfilm fra Nesna her https://vimeo.com/210928739

Nettside: www.velgnesna.no

En kommentar om “19. DESEMBER

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s